| Solheims anetavle Denne anetavlen ble opprettet for å synliggjøre og dokumentere blodslinjer og forfedre, med utgangspunkt i Vegard og Silje Solheims barn. Den primære målsettingen er å dokumentere direkte oppadgående blodsbånd, sekundært å bygge et så vidt og komplett slektstre som skriftlige kilder, allerede eksisterende anetavler, og annen kunnskap tillater. Min slektning Anstein Haugen har nedlagt et stort arbeid i å dokumentere felles forfar på morsside, Knut ”Basen” Jonsson Nystøgas forfedre og etterkommere. Hele hans arbeid er oppdatert i dette slektstreet, og er siden videre utvidet. Med stiftelse og drift av Nystøga (Nystuen), Tyinkrysset og Tyinholmen hotell, ved siden av gardsbruk og reinsdrift, har disse forfedrene satt sitt preg både historisk og fremtidig. Opdals- og Nystøgaslekten går langt tilbake i norrøn tid, i fjellbygda Vang i Valdres og nedover i Sogn. Valdresbøndene i Vang er sagt å ha oppvandret fra Sognefjorden i vest når jorda begynte å dyrkes, og bosatt seg permanent i fjellbygden. Noe også noen av Norges eldste oldtidsfunn langs Tyin viser. Våre forfedre var til fjells sommerstid for reinsjakt og fiske, og trakk tilbake til Sognefjorden vinterstid, i perioden mellom siste istid og frem til tradisjonelt jordbruk. Innsjøen Tyin har vært sentral i dette. I hedensk tid var dette en hellig innsjø, som så mange andre i Norge, og navnet er utledet av norrønt for æsen (kraften) Ty (strid, rettferdighet, eldre/opphimmelsk form av Óðinn (Odin)), og siste ledd -in for vann, sjø, vassdrag. Nystøga og Opdalsslekten er gjennom min forskning, og understøttet av flere kilder, direkte etterkommere av Ynglingeætten. Denne starter med utgangspunkt i Øystein Gudrødsson "Håråde" av Oplandene, født ca. 660. Anetavlen har derfor hele Ynglingerekken med. Før Øystein Gudrødsson, fremstår forfedrene som mer eller mindre mytologiske skikkelser. Dette gjør de ikke mindre som antatte fysiske personer av den grunn. Fra et historisk perspektiv anses dette som forfedre likefult. I hedensk tid var forfedredyrkelse en helt essensiell del av liv, rite og verdensanskuelse, og derfor er også de tidligste forfedre ”overnaturlige” og på sine respektive måter ”guddommelige”. De var forbilder og idealer. De ble oppkalt i navn, i hedensk tradisjon, i en sirkulær syklus. Linjen fra Øystein Gudrødsson går altså videre gjennom Ynglingerekken, de norrøne koloniene på Hebridene, Orkenøyene, Isle of Man og Skotland, før den føres til Asle og Eirik Ormsson (Dugalsson) som var syssel - og lendemenn i Valdres på slutten av 1200 tallet. Farssiden av slekten konsentreres historisk sett stedfast på Norderhov (Hverven og Gilhuusslekten). Sistnevnte har opprinnelse fra storbønder i Lier og Røyken (Gilhuus/Kjekstad), på Stoppen gård (av norrønt stopp/staup, relatert til den dype dalen og liene som omgir gården, og siste ledd -vin som betyr eng). Den siste farsgrenen er den tradisjonsrike forretningsfamilien Holm i Ålesund, opprinnelig fra Molde og Romsdal (Landre). Norderhovslekten strekker seg sannsynligvis også langt tilbake i norrøn tid, på Hringariki og i dets hovedsete i bronsealder, yngre jernalder og vikingtid. Hverven (norrønt Hvarfvin) er en meget gammel storgård som ligger på Hønen i Norderhov, i Ringerike kommune. Gården har blant annet gitt navn til Hvervenkastet, et forretnings- og boligområde som ligger mellom gården og byen. Navnet er fra det norrøne ordet for vending eller krumning (hvarf), og har trolig med elveløpet til Storelva å gjøre. Nærmeste gård er Tanberggårdene, som er kjent fra kongesagaene (den yngre Edda) som høvdingsete for Tanberg-ætten. Her bodde Harald Hårfagres far Halvdan Svarte. Like ved ligger også Norderhov kirke, oppsatt i omlag år 1170 etter inkvisisjonen (tvangskristningen av Norge), på samme sted der det gamle hovet Norderhov (Njórds hov (Niarðarhof)) sto i hedensk tid. Slektsnavnet Gilhuus, kommer av det norrøne ordet Gildihus, som betyr, gildehall (der man holder Gilde). Dette slektsnavnet ble tatt etter gården Gildihus, som også skal ha blitt ryddet i hedensk tid og tidlig jernalder. Kjøper og navntaker var min og mine barns direkte forfar i 7 generasjoner, Jon Persen Krogstad (fra Krogstad) og hans kone, vår respektive formor i 7 generasjoner, Åse Andreasdotter Kjekstad (fra Kjekstad i Røyken). Deres sønn, Nils Henrik Gilhuus, giftet seg med datteren til Peder Hansen Hverven (forfar i 7 generasjoner), og slik smeltet også vår del av Gilhuusslekten sammen med Hverven på Norderhov. Den delen av slekten som foreløpig er minst dokumentert bakover i tid, er min kone Siljes side (Wibe/Nord/Tomter), hvis opprinnelse i all hovedsak er fra Østfold, Hurum, Filtvedt og Sigdal. Det settes stor pris på all relevant informasjon og kunnskap rundt dette slektstreet, og alle bidrag imøteses med takknemlighet. Slektsforskning er et tidkrevende og nitidig arbeid, med søk og studier av bygdebøker, kirkebøker, offentlige arkiver, middelalderlitteratur og sagaer. En anetavle er dog noe av det gjeveste man kan gi til sine barn, selv om en kanskje må bli voksen for å se verdien og gleden av den. §͋ Fe døyr, frender døyr ein sjølv døyr på same vis Men ord om deg skal aldri døy i ærefult ettermæle - Hávamál - |
