Kort historikk om Evje Herregård

Omgitt av et svakt kupert sletteland ligger Evje herregård om lag 7 km. sør for Moss - i Rygge Kommune - med herlig utsikt mot Evjesund som er en bukt av Oslofjorden. Skogholt med bjørker og bøk gir en attraktiv ramme omkring gården. Evje Herregård ble tidlig en adelsgård og dens historie går helt tilbake til omkring år 1400. Mange kjente bfamilier har kortere eller lengre perioder eiet gården. Norges kansler fra 1614 - Jens Bjelke - var en av de tidligere eierne. Bjelke var i denne perioden Norges største gårdsbesitter, og verdien av alle hans gårder kan i dag omskrives til rundt regnet 1000 gårder à 200 mål.

Generalløytnant Michael Sundt overlot gården i året 1753 til sin sønn, generalmajor Johan Ludvig Sundt, som møtte sitt livs skjebne i den unge Charlotte Amalie Sibbern - som han var forlovet med. Dette til gremmelse for Sibberfamilien på Værne Kloster. De unge forlovede søkte ofte sammen i stor hemmelighet og på de listigste måter. En sti gjennom skogen fra Evje til Værne Kloster gikk lenge under navnet Sundtestien. En gutt ble resultatet av forbindelsen. Imidlertid giftet frøken Sibbern seg - etter sine foreldres strenge påbud - med sin fetter, major Georg Christian Sibbern, og enhver forbindelse mellom de to familier opphørte umiddelbart.

I 1890 ble Evje Herregård kjøpt av Johan H.P.Thorne. Han var fra Drammen og utdannet som forretningsmann. I flere år var han preses i Selskapet For Norges Vel, ordfører i Moss, sparebankdirektør og stortingsrepresentant i en rekke perioder fra 1883 til 1902. Han var også stortingspresident og to ganger statsråd. Johan H.P.Thore drev Evje herregård til et mønsterbruk om det gikk store ord om. Han bygde et våningshus i en slags tysk rennesansestil. Flott, men lite passende i en norsk bondebygd. Et stort, nytt fjøs og ny stall ble bygget og innredet på en moderne måte. De senere år trakk thorne seg tilbake fra politikken og ofret seg helt for driften av gården.

I 1928 ble gården solgt til skipsreder E.B.Aaby, som bygde sagbruk på eiendommen. I 1936 ble så rittmester Erling B. Aaby eier av eiendommen. Han var kavallerioffiser og tjenestegjorde i flere utenlandske armeer. Tidligere oppdrett av edlere hesteraser ble sterkt utvidet.

I 1942 ønsket tyskerne å skaffe seg en landeeiendom - helst ved Oslofjorden. Erling B. Aaaby nektet å selge, og ble av den grunn satt inn på Grini. Senere ble han sendt til Tyskland som krigsfange fordi det bl.a. ble oppdaget ulovlig bruk av radio. Eiendommen ble tvangsrekvirert og lagt under avdeling for ernæring og forsyning. Et stort frilandsgartneri ble også drevet ved hjelp av fanger fra Grini. Evje herregård ble nå også et feriested for det tyske Reichkommeseriat in Norwegen. Reichkommisar Josef Terrboven kom selv dit - dog bare en eneste gang - og ble der noen dager. Fra tid til annen gikk det ganske livlig for seg på Evje, og mye av det praktfulle inventaret på gården ble fullstendig ramponert.

Etter krigen gikk rittmester Aaby i gang igjen med å bygge opp og modernisere gårdsdriften. Han la om fra hest til traktor, bygget siloer og skaffet seg en helt ny besetning av rasen "Svensk Rødbrake".

Etter rittmesterens død ble Evje herregård i 1953 overtatt av hans nevø Edvard B. Aaby. Han fortsatte å restaurere det store våningshuset fra 1880-årene. Det var imidlertid en håpløs oppgave da bygningen var i elendig forfatning, og huset ble revet på midten av 60-årene. Den gamle hovedbygningen på Evje - som antagelig ble bygget så tidlig som i 1715 - ble også revet i 1966/67.

I dag drives kjøttproduksjon med kveg fra feavl og sauedrift i en ny, stor og tidsmessig driftsbygning - som ble oppsatt i 2003/2004. Gården har 900 mål dyrkbar innmark, et par hundre mål annen innmark, og henimot 2000 mål skog og utmark. Om lag halvparten av gårdens innmark er utlagt til golfbane - Evje Golfpark AS.

Til gården hører en flere kilometer lang strandlinje ved Oslofjorden - uten bebyggelse. Denne har i lange tider vært sterkt etterspurt av mange til tomter for sommerhus og til diverse planer om industribygg. kulturlandskapet på Evje, som det har fremstått i flere hundre år, er bibeholdt uten vesentlige endringer. Dessverre lyktes det dog ikke å forhindre at det ble bygget en stor kraftlinje som deler eiendommen i to.

Den indre delen av Evjesund er fredet til beste for et rikt fugleliv, og bøkeskogen og deler av barskogen er fredet. framsynte eiere - og lokale myndigheter - fortjener derfor stor takk for at Evje Herregård er blitt godt bevart som et særdeles vakkert kulturlandskap til gavn for mange.