You are not logged in
Log in
Sign up

Asbjørn Olsen

Born:Oct 11 1941 In:
Died:Dec 20 2003 (at age 62)In:
Info
Events
Timeline

Photos

View album 

Immediate family

<Private> Olsen (born Johansen)
His spouse
<Private> Olsen
His child
<Private> Olsen
His child
Karsten Olsen
His father
<Private> Olsen (born Fagerli)
His parent
<Private> Olsen
His sibling

Work

Maskinstiller

Biography

Livet til pappa kan oppsummeres med ett ord SPORT! Mange synes kanskje det virker negativt, men med pappa var det kun positivt. Det var aldri press på oss gutta at vi skulle prestere i skisporet eller i orienteringsløypa, men han ville gjerne vi skulle være med. Selv om jeg i mange år prøvde meg i skisporet, havnet jeg alltid på den nedre halvdelen av resultatlista. Fikk aldri noen negativ tilbakemelding allikevel. Selv startet han i ung alder med systemastisk trening. Ingenting ble latt til tilfeldighetene. Jeg har sittet og lest hans dagbøker fra 15 års alderen og frem til han var ca 20 år, og alt dreier seg om spisevaner, treningstider, skismøring og temperaturer i luft/snø. Ingenting om jenter eller kjærester. Bestemor fortalte at pappa ikke kikket etter jentene før etter han var ferdig med militæret. Alt dreide seg om trening. I hans utklippsbøler fra ungdommen finnes ikke popstjerner og filmstjerner som hos mange andre: Her var det kun sportsresultater, bilder av skiløpere og artikler om idrettsutøvere!

Pappa trente 6 dager i uka fra han var 15, deretter 5 dager i uka fra han var 18 år til han var rundt 50 år. Fra han var liten til godt voksen, prøvde han seg på skihopping, friidrett, orientering, skiskyting, langrenn, rulleski og mye langdistanseløping. Kjelleren vår hjemme bestod av premier og diplomer. Mange av premiene hans er idag å finne på klubbhuset til Øvre Vardal Sp Kl. Sportsklubben skal ha en stor takk for at de tok imot og itillegg har tatt så fint vare på hans premier/pokaler.

Øvre Vardal Sportsklubb var hans hjertebarn. Helt fra oppstarten på 70tallet var han med og bidro til at det ble skiløyper, fotballbane, lysløype og klubbhus. Hans roller ble mange, både trener, aktiv utøver, formann for skigruppa, formann for klubben  og dugnadsleder. Både Sevalsrunden og Vardalsløpet var han både med i som utøver og arrangør. Han var selvsagt en flittig bruker av både lysløype og turområder rundt i Mustadroa.

Pappa gikk Vasaloppet utallige ganger, Birkebeineren en rekke ganger, osv osv. De siste årene gikk han ikke Birkebeineren, men stillte med egen matstasjon for gutta fra Vardal. Da fikk de varm havresuppe m/saft. Skikkelig energi-innsprøytning!

Etter han fikk diagnosen kreft trente han mindre, men ga aldri opp treningen helt.

Men selv om han trente nesten hver dag, så hadde pappa alltid tid. Han var aldri stressa, det var aldri ett vondt ord fra hans munn, han kunne være streng men aldri sint. Vi gutta fikk alltid den hjelp vi trengte og han stillte alltid opp for oss.

Pappa var veldig glad i fjellet. I sine yngre dager, før han traff mamma, var han, bestefar og onkel mfl mye på rypejakt. Familiehytta på Ringebufjellet var vel favorittferieplassen både sommer og vinter. Å gå turer, fiske, leve enklere enn hjemme uten innlagt vann og strøm var noe han trivdes med. I 1991 hadde pappa og jeg en tur på fjellet som jeg aldri glemmer. Vi lå i telt ved Spiterstulen i Jotunheimen og var på breturer over Svelsnosbreen/Eventyrisen og dagstur opp til Galdhøpiggen. Opplevelse for livet.

Pappa arbeidet hele livet på Mustad & Søn. Tror han trivdes godt og snakket alltid varmt om kolleger som også var med i bedriftsidrettslaget. Mange av kollegene var hans venner også privat.

Etter et slektstreff på Skumsjøen i 1989 fikk pappa interesse for slektsgransking. Etter å ha funnet igjen hans papirer om slekta, inspirerte det meg til å starte selv med dette. Ting er enklere med pc og nett idag, men hans papirer med slekt stemte 100% og det var en fryd å bare kunne legge inn alle opplysningene her på nettsiden. Hele delen på bestemor Mathilde sin side av slekta er basert på papirmateriale han hadde notert ned.

Da barnebarna begynte å komme i 2000, så vi alle at dette likte han godt og han så frem til pensjonisttilværelsen og få tid til å komme over til Stord litt oftere. Dessverre fikk han ikke oppleve dette. Pappa levde med kreft i 8 år og kjempet tappert frem til de siste ukene. Han sovnet stille inn like før jul 2003, men mamma ved sin side.

Han vil alltid bli savnet, men minnene lever sterkt

 

 

-Kai Rune

 

 

Ancestor search:
Search

Download our exceptional genealogy software for free

Fun & simple to use
Imports your GEDCOM files easily
Smart Matching™ technology
Supports 40 languages
 
Loading...
Loading...